Biografi

Maria hadde egentlig tenkt å bli journalist. Hun begynte som freelancer i hjemkommunen allerede som 14 åring. Etterhvert var det poesi og sangtekster hun brukte all sin tid på. Og farens gamle nylongitar.

Innen hun var blitt 18 år hadde hun fanget oppmerksomheten til musikkindustrien, noe som resulterte i at hennes debutalbum Barefoot ble utgitt da Maria bare var 19 år gammel. Med hjelp fra landets beste studiomusikere ble Barefoot en døråpner inn i musikkens verden for Maria. Platen førte til supportjobb for Susanne Vega, og begynnelsen på det som skulle bli en rekke av suksessfylte turnéer i Tyskland.

Marias andre album, Behind closed doors, åpnet (ironisk nok) enda flere dører, inkludert en utgivelse samt turné i Japan. Kritikerne elsket henne. Albumet viste Marias kontinuerlige utvikling, som låtskriver og som sjef for eget band.

Ved utgivelsen av hennes tredje album Frail (et album Maria personlig karakteriserer som et hjertebarn) i Skandinavia, Tyskland og Japan, fortsatte hun å bygge en stor og hurtigvoksende tilhengerskare. Og i 2004 ble hun beæret med en spesiell henvendelse fra det norske kongelige slott om å opptre under dåpen av Norges prinsesse Ingrid Alexandra.

På tross av en heseblesende timeplan som inkluderte turnering i Tyskland, Storbritannia, Kina, Thailand, Japan, USA, Østerrike, Luxembourg, Sveits og Skandinavia, fant Maria rom og energi til å spille inn platen Will there be spring, en plate pakket av vakre, fengende låter som skulle vise seg å egne seg svært godt for sync.

Maria har fått sin musikk festet til filmer, lydbøker, serier, reklame og TV-spill – for ikke å glemme at hun også både har gitt ut bok, illustrert bok, og holdt egne utstillinger av brukskunst og tegninger. Albumet Will There Be Spring åpnet opp for et nytt publikum for Maria da platen ble utgitt i Frankrike.

 I stillheten etter en virvelvind av aktiv virksomhet og store opplevelser tok Maria i 2007 seg en pause for å samle tanker, erfaringer, energi – og stifte egen familie. Midt i dette fortsatte hun allikevel å skape; singelen Rom for alle – hennes første norske utgivelse – var en duett med Hans Erik Dyvik Husby (AKA Han Von Helvete) og solgte til dobbel platina i 2009.

I 2012 kom hennes femte soloalbum In The Deep. I tillegg til produsent Nick Terry ( Libertines, Klaxons), ble Maria også ledsaget i studio av Henry Olsen (tidligere medlem i Primal Scream, som også har jobbet med Nico, Velvet Underground, John Cale m. fl), Emil Nikolaisen (Serena Maneesh, tidligere medlem av Silver) og andre glitrende musikere. Resultatet ble en stormfull plate med sanger som varierer fra stille, enkle gitarbaserte sanger, via rock og hele veien frem til pop.

Maria Solheim har alltid hatt stor glede av å jobbe med andre musikere og artister, både som sanger og som låtskriver. Hennes stemme dukker opp på flere ulike typer utgivelser, alt fra spellemannsnominerte Benea Reach og Extol (metall), punkrockbandet Silver, indiebandet Lock Ness Mouse, popbandet Minor Majority, til tonesetting av Gro Dahles dikt på Frelsesarméens Stolpesko, salmetolkning på Kronprinsesse Mette Marits salmeplate Sorgen og gleden, og som låtskriver for NRK Super.

Barneplaten Kaptein Snabelbæsj og hjertetyven kom ut i oktober 2016 og er en spinnvill utgivelse med produsent Odin Staveland (Vamp) bak rattet.  Utgivelsen er et samarbeid med barneTV-profil Silje Sirnes Winje, og Maria står som komponist på halvparten av låtene. Platen har resultert i et barneshow som settes opp over det ganske land i 2017.

Med barneplaten kom Maria Solheim tilbake til sitt ungdoms plateselskap Kirkelig Kulturverksted og i 2016 startet planleggingen av en ny soloutgivelse.

Singelen «Ei Kvinnehand» ble utgitt i april 2017 og var en liten forsmak på Marias kommende album.  Dette er nemlig bonussporet. En noe uvant singelutgivelse, men med en sterk historie. Sangteksten er skrevet til Marias farmor, og tekstforfatteren er Marias far, forfatteren Villy Solheim. En låt som drar oss tilbake i tid og som forteller historien om en livslang kjærlighet.

I September 2017 kom singelen «I wish I were in a band». Dette er også tittelsporet på det kommende albumet. En orkestrert og nær indie-popballade om drømmen som lever, selv etter 20 år som artist.  Produsert av Christer Slaaen (Marit Larsen, Daniel Kvammen, Humming People).